Arnaldur Indridason: «Skuggasund»

Jeg har tidligere lest mange bøker av islandske Arnaldur Indridason – se bloggbiblioteket i høyremargen her på bloggen! Nå er han tilbake med en ny krim – uten den litt depressive og mutte politimannen Erlendur Sveinsson i hovedrollen. Nå har … Les videre
(Blogginnlegget er hentet fra Anitas blogg)

Bokhylledilemma

Vi skal flytte i november. Det er såpass lenge til at det er for tidlig å begynne med seriøs pakking, så i stedet har jeg begynt å rydde.

Foreløpig har jeg vært gjennom klesskapet og DVD-hylla som begge ble betydelig slanket etter innsatsen. Og det argumenteres heftig fra alle kanter (bortsett fra min) om at neste punkt burde være bokhylla.

Jeg har faktisk allerede sortert ut en full banankasse med bøker helt uten at det gjør vondt noe sted. Det er siste rest av krimbøkene som ryker, pluss en del bøker jeg med 100% sikkerhet kan si at jeg aldri kommer til å lese. Noe er kokebøker jeg aldri har åpnet, hobbybøker, innredningsbøker og rester fra et biblioteksalg der jeg ikke vet helt hva jeg tenkte på. Det må innrømmes at noen av dem også er dubletter. (Nei, jeg har ikke alltid oversikt over hva jeg allerede har når jeg kjøper nye bøker.)

Men så begynner det å bli vanskelig…
Jeg hadde en periode etter at jeg var ferdig på forfatterstudiet der jeg kjøpte en masse av det jeg kaller «flinkisbøker». Altså bøker jeg kjøpte fordi jeg følte jeg burde ha lest dem mer enn at jeg hadde lyst til å lese dem.

I praksis vil dette si at jeg kjøpte ganske mange klassikere. Men jeg har kjøpt dem på et tidspunkt der jeg hadde lite penger, og de aller fleste er kjøpt på Fretex eller bibliotekutsalg, og er ikke akkurat pene utgaver. Det er dessuten mye engelskspråklige klassikere i norsk oversettelse, noe som er en stor del av grunnen til at jeg ikke har lest dem enda. Jeg har ikke lyst til å lese Jane Austen, Hemingway eller John Steinbeck på norsk, så hvorfor er hyllene mine fulle av det? Hvor råflott er det å kaste ut alle engelskspråklige klassikere i oversettelse og begynne på nytt med pene utgaver?

Jeg har også en god del norske bøker jeg vet jeg aldri kommer til å lese igjen. Men det sitter langt inne og kaste dem ut likevel. Og kaster jeg ut for mye, blir jo hyllene bare tomme. Når jeg nå strengt tatt for mer plass til bøker, er det jo bare dumt å ha færre, eller?

Sånn bortsett fra når de faktisk skal bæres fra et bosted til det neste da. Akkurat da hadde det vært helt ok og ikke ha flere bøker enn det var plass til i en ryggsekk.

Så, bokfolk, hva tenker dere? Hvilke prinsipper råder i dine boksamlinger? Beholder du alt eller bare det du vil lese på nytt? …
(Blogginnlegget er hentet fra Bokstavelig talt)

Klar, ferdig, les!

Hva: Bokhyllelesing 2015, sjette runde
Kriterier: Les ei bok fra 1990-tallet
Når: Mellom 03. – 09. august

Påmeldte:
– Silje skal lese Alias Grace av Margaret Atwood
– Birthe skal lese Seierherrene av Roy Jacobsen
– Elida skal lese Possession av A.S. Byatt
– Hedda skal lese ?
– Trudelutt skal lese Förflutenhetens landskap av Peter Englund
– Bjørg skal lese S-trilogien av Stig Sæterbakken
– Gro skal lese Før du sovner av Linn Ullmann
– Signe skal lese ?
– Astrid Terese skal lese Dobbeltgjengeren av Dean Koontz
– Monika skal lese Jazz av Toni Morrison
I dag begynner sjette runde av Bokhyllelesing 2015, og det skal leses bøker fra 1990-tallet. Boka skal helst være skrevet og/eller utgitt på 1990-tallet, men den kan også være en oversettelse eller en nyoversettelse, og da kan du velge mellom opprinnelig utgivelsesår eller oversetterår. Bortsett fra tidsavgrensinga står en helt fritt til å velge sjanger, forfatter, språk, tematikk og lignende. Det er kun din egen ulesthylle som setter grenser!
Lista over viser at de påmeldte har vært flinke og funnet bøker som både er skrevet og utgitt innafor angitt tidsrom. Den eneste som ikke er så flink, er meg. Jeg hadde egentlig tenkt til å lese Besettelse av A. S. Byatt, men velger å vente litt til fordi den er såpass omfattende. Det var kanskje ikke et lurt valg. For hvilke 1990-tallstitler har jeg egentlig i hyllene? Ei grundig saumfaring har hittil fått følgende resultat: Rolandsangen, ja, den fra 800-tallet, i ei utgave fra 1999, to av Shakespeares tragedier, naturligvis i nyoversettelser, en modernisering av Alexander Kiellands samla verker, noen sagaer og Det skjønnes hage av Elisabeth Aasen. Sistenevnte skal leses til Ingalills lesesirkel seinere denne måneden. Ellers er det altså ganske semmert, og en absolutt prekær mangel på for eksempel norsk samtidslitteratur. Jeg kommer til å vente litt til før jeg foretar et endelig valg, rett og slett fordi jeg håper at det skal dukke opp ei 1990-tallsbok. Ellers blir jeg kanskje nødt til å diskvalifisere meg sjøl!
Uansett er det mange flotte titler som hittil er valgt denne runden. Håper dere allerede er i gang med lesinga, og at dere koser dere! Blir du ferdig med både lesing av boka og skriving av innlegget før tida, er det sjølsagt ikke noe i veien for å publisere før. Dersom du bruker lenger tid enn den oppsatte uka, er det også greit. Legg i alle tilfelle igjen ei lenke under her, under oppsummeringsinnlegget eller på sida for Bokhyllelesing 2015 når du er ferdig, slik at andre lesesirkeldeltakere finner fram til omtalen din. Er du ikke påmeldt, men har lyst til å delta likevel, er det bare å lese i vei på valgt bok. Beskjed til meg kan gis i etterkant, dersom du foretrekker det. Oppsummeringsinnlegg ventes ei ukes tid etter at den ordinære lesetida er avslutta.
Lykke til!


(Blogginnlegget er hentet fra Boktanker)

Høstens nye titler

Figenschou forlag er stolt over å kunne presentere 12 nye titler denne høsten. Sammen med vårens 3 sterke utgivelser kommer dette til å bli et minnerikt år. Figenschou… …
(Blogginnlegget er hentet fra Figenschou forlag)

Mission Impossible: Cruise i kontroll

Tom Cruise har ikke vært en populær mann i USA i de siste årene. Han har vært latterliggjort og mistenkeliggjort, blitt avskrevet som avdanket. Det toppet seg i 2008 da Paula Wagner, en av hans nærmeste samarbeidspartnere og venner, hoppet av Cruise-toget. Underholdningsjournalister kunne ikke dy se… …
(Blogginnlegget er hentet fra Leseriet)

Ada splitter naken av Kari Wæge

Ada er forelsket og nysgjerrig på sex og kropp. Debutantforfatter Kari Wæge fremstiller det hele like naturlig som det er.

Først vil jeg begynne med en aldri så liten advarsel til deg som ønsker å lese Ada Splitter naken. Ikke les bakpå boken! Teksten avslører nemlig noe av det som skjer helt mot slutten av ungdomsromanen. Personlig er det slikt noe som irriterer meg som leser. En person
(Blogginnlegget er hentet fra Flukten fra virkeligheten – en bokblogg.)

Booker-longlist: «Sleeping on Jupiter»

Forfatter: Anuradha Roy
Utgitt: 2015
Forlag: MacLehose Press
Anna: Kjøpt ebok, 256 sider

Den indiske forfatteren Anuradha Roy er debutant i Booker-samanheng, men har to tidlegare romaner på samvittigheten, An Atlas of Impossible Longing (2008) og The Folded Earth (2011). Begge har fått gode anmeldelser på Goodreads, og eg ser ikkje heilt vekk frå at dei kan bli lest i framtida.

Sleeping on Jupiter føregår i tempelbyen Jarmuli ved Indias kyst. 3 eldre damer på helgetur til byen møter ei ung jente på toget frå Calcutta. Jenta ser indisk ut, men likevel ikkje, og då jenta går av ved ein stasjon og toget køyrer ifrå ho trur ikkje damene dei kjem til å sjå ho igjen. Det skal vise seg at jenta kom seg på toget igjen, og fullfører reisen til Jarmuli. Byen er kjent for sine templer og pilgrimer, men verken damene eller jenta, Nomi, er pilgrimer. Som liten vart familien til Nomi drept, og ho endte opp i eit ashram (minner om eit kloster) saman med andre jenter. Guruen i ashramet er sett opp til, men bruker fleire av jentene til heilt andre ting. Etter nokre år i ashramet klarer Nomi å flykte, og ender opp i Noreg som fosterbarn. Nomi, som nå nærmer seg tredve, arbeider i filmbransjen og har lukkas i å reise tilbake til Jarmuli under påskot av å sjå etter innspillingssteder. Hovudoppgåva hennar er å finne ashramet og begrave gamle spøkelser.

Romanen til Roy er heilt grei. Den er delt inn i 7 deler som kvar beskriver kva Nomi og dei eldre damene gjer kvar dag. Andre karakterer som turguiden Badal, fotografen Suraj og telselgeren Johnny Toppo blir innlemma i dagene til hovudkarakterene. Idéen er god: barnehjemsbarn finner tilbake til røttene sine, men plottet er tynt, og min meining er at Roy kjem aldri fram til ei løysing. Nomi finner ikkje det ho er på jakt etter, og det gjer ingen av dei andre karakterene heller. Romanen er rett og slett for enkel for Bookers shortlist, så denne er eg redd blir luka vekk 15. september.

XOXO …
(Blogginnlegget er hentet fra My first, my last, my everything!)

Stabelen fullført

21. juni la eg ut eit bilete av dei 19 ungdomsbøkene eg skulle lese i ferien. I bloggande stund har eg nettopp lese ferdig og blogga om den siste. Nokre av bøkene har vore svært raske å lese, andre har vore på minst 250 sider, og såleis ikkje kortare enn ein vaksenroman. Problemstillingane har variert, og ikkje minst kvaliteten.

Føremålet med leseprosjektet mitt var å få betre kunnskap om ungdomslitteratur. I førre skuleår losa eg ein VG1-klasse gjennom eit svært vellukka leseprosjekt, og no ser det ut til at eg skal ha ein ny VG1-klasse i det skuleåret som snart tek til. Håpet mitt er at eg skal få nokon som ikkje likar å lese til å lese noko dei likar – eg har eit noko overoptimistisk syn på at det berre gjeld å finne den rette boka. Utfordringa mi er at eg er 30 år eldre enn målgruppa og er ein svært røynd lesar. Det eg synest er føreseieleg og klisjéprega, er kan hende overraskande og grensesprengjande for nokon i målgruppa. Likevel har eg som ei tru på at viss eg vert sitjande og lese i ei bok utan å greie å legge den frå meg fordi den er spennande, vil dette vere noko ein ung og urøynd lesar òg kan oppleve. Nokre av bøkene i bunken kjem eg til å anbefale varmt, og «Eleanor & Park» har eg allereie kjøpt på norsk for at borna/døtrene mine skal få lese den. Så får vi berre håpe at entusiasmen varer ved i møtet med elevane. …
(Blogginnlegget er hentet fra Ariel)

Bok 74 2015: «Jenteloven» av Annette Münch

Når eg har høyrt om gjengar av tenåringsjenter som ranar, stel og bruker vald, har eg hatt problem med å sjå slikt føre meg. Ein slik jentegjeng står sentralt i den boka eg no har lese, og miljøet som vert skildra verkar truverdig, utan at eg har noko grunnlag for å kunne uttale meg om det.

Foreldra til Saga har bestemt at ho skal bu hos mora i staden for hos faren, og dermed må ho flytte frå heimbygda til ein by. Det er ikkje lett å vere ny i klassen, men ho får ei venninne nokså raskt. Denne venninna har eit par venninner som ikkje går på same skulen, og desse tek òg godt imot Saga som ei av dei. Alt er vel og bra, men så viser det seg at jentene ikkje berre er litt sprø, men også kriminelle.

Tittelen «Jenteloven» høyrest ut som noko feministvrøvl frå 1970-talet, men viser i denne boka til dei strenge reglane som gjeld i gjengmiljø.

Boka er rett og slett svært spennande, for ein ønskjer så sterkt at Saga skal kome seg ut av gjengen uskadd, og utan å ha gjort noko uoppretteleg. Den som les, får sjå… …
(Blogginnlegget er hentet fra Ariel)

Bok 32: Beauty Queens

“Because ‘You’re perfect just the way you are,’ is what your guidance counselor says. And she’s an alcoholic.” Miss Teen Dream er årets happening. Det er ein nasjonal venleikskonkurranse der jenter frå alle dei amerikanske statane kjempar om den gjeve tittelen. Miss Teen Dream er alt ei jente skal vera: vakker, harmonisk, ukontroversiell, tradisjonell og […]
(Blogginnlegget er hentet fra Braut med bok)

Featuring YD Feedwordpress Content Filter Plugin