«Det forbudte barnet» av Katherine Webb

Det forbudte barnet
Katherine Webb
Roman
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss
528 sider
Gyldendal
2014

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University.
Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Bath.
Webb brakdebuterte med «Arven», som kom på norsk i 2011. Også oppfølgerne «Det du ikke ser» (2012) og «En sang fra fortiden» (2013) har ligget mange uker på de norske bestselgerlistene. «Det forbudte barnet» er hennes fjerde roman.
Katherine Webb har siden debuten med «Arven» i 2011 solgt over 135 000 bøker i Norge.

«Det forbudte barnet» er en fengslende, uimotståelig, og underholdende bok. En historie satt til det attende århundre, om tap, løgner og om hvordan hemmeligheter kan komme tilbake og hjemsøke oss – at de alltid vil finne en måte å komme til overflaten på, og prisen man må betale for dem. Dette er også en historie om svik, lidenskap og mot.

Handlingen finner sted i byen Bath, i det sørlige England, og begynner i 1803 da et lite barn blir funnet gående alene fra

det nærliggende myr landskapet. Alice, en godhjertet kvinne, men med en hemmelig fortid, tar henne til seg og gir henne navnet Stær. De to blir fort som søstre, nesten uatskillelige.

Dette er også historien om en guvernante Rachel Crofton, som gjør en rask beslutning om å gifte seg inn i familien til Richard Weekes, en selvgjort forretningsmann, som egentlig befinner seg under hennes klasse. Men dette ekteskapet gir henne høye håp for fremtiden.
Rachel avgjørelse er påvirket av hennes ensomhet og hennes fars tap av familieformuen før han døde.
Dessuten synes Richard synes å være genuint forelsket i henne.

Det er også historien om den sønderknuste Jonathan Alleyn, en mann herjet av Englands krig på
Pyreneerhalvøya mot Napoleon og dypt plaget av barndomskjæresten Alice sin forsvinning. Jonathan elsket Alice mer enn livet selv, og helt siden hun forsvant har han vært redusert. Han lever nå et nesten tilbaketrukkent liv.

Stær ble fortalt at Alice hadde rømt, men hun har selv en annen oppfatning. Hun tror at Alice ble
myrdet av Jonathan og at han plages av sine synder.
Løp Alice vekk? Eller skjedde det noe mer uhyggelig med henne? Dette dveler hun ved.

«Det forbudte barnet» er en dramatisk og oppslukende fortelling om to sterke kvinner som er villig til å risikere alt for å avsløre knusende og svikefulle løgner.

Dette er en kompleks roman. På kløktig vis sammenvever den ulike tidsperioder og inkluderer avsnitt med tilbakeblikk i det narrative uten at det går ut over flyten i selve historien. Dette hadde ikke mange andre forfattere en Webb klart med en slik bravour.
Karakterene er også brakt til liv på glimrende vis. De er både flerdimensjonale og engasjerende.
Historien er spekket med mysterier, og karakterene har ulike motivasjoner og fengslende fortider.

Dette var definitivt en bok som jeg likte. Handlingen var særdeles fengslende, der avdekkingen av en hemmelighet ledet vei til en enda mørkere hemmeligheter, noe som i hvert fall holdt meg på pinebenken og fikk meg til å lese hver eneste gjenværende side med hjertet i halsen.

Dette var en svært lesverdig bok, som til tross for lengden på hele 528 sider evnet å fenge meg fra første- til siste side.
Jeg må si at jeg liker Katherine Webbs evner til å skape nye fantasifulle historier og karakterer. Hver og en av hennes bøker er nærmest diamentralt forskjellige, men de innehar likevel den samme høye standard av skriftlig kvalitet.

Boken var intet annet enn en fryd å lese, og «Det forbudte barnet» får derfor en sikker anbefaling fra meg. …
(Blogginnlegget er hentet fra HEARTART)

Bok 58 2014: «Gunnlöth’s Tale» av Svava Jakobsdóttir

Den islandske forfattaren er mellom anna kjend for ei noko makaber og surrealistisk novelle som heiter «Saga handa börnum» på islandsk, og som finst i nokre tekstsamlingar for norskfaget i vidaregåande. Den har eg lese mange gonger og likt godt. «Gunnlöth’s Tale» er ein heilt annleis tekst, sjølv om den òg handlar mykje om morskjensla og -rolla.

Eg-personen er ei mor som opplever at dottera blir arrestert etter å ha stole ein eldgamal gjenstand på eit museum. Når dottera forklarar brotsverket ut frå ei mytologisk forteljing, vert mora usikker på om dottera er gal. Viss ikkje dottera er kriminell, er ho altså gal, og må uansett plasserast på ein institusjon. Ei tredje forklaring er at dottera kan ha blitt overført til ei anna tid, og at ho dermed snakkar sant om korleis ho måtte hente attende gjenstanden som Odin hadde teke frå Gunnlöth.

Parallelt får vi høyre meir om livet til mora, og om notida (1980-talet). Mora er ei forretningskvinne som må ta eit oppgjer med seg sjølv, og ektemannen seier han har det for travelt til å kunne ta seg av problema til dottera. Forfattaren får dermed sagt noko om si eiga samtid, samtidig som ho dreg fram den mytologiske forteljinga om Gunnlöth og Odin.

Dette er inga enkel bok å forhalde seg til, men forfattaren skriv godt. Den engelske omsetjinga har i alle fall eit poetisk og vakkert språk, spesielt når det gjeld stemningsfulle naturskildringar. …
(Blogginnlegget er hentet fra Ariel)

Joe Abercrombie – Half a King

Ny bok fra Abercrombies penn pleier å bety høytidsstemning her i heimen. Den forrige, Red Country, er høydepunktet så langt, så man skulle forvente at med Half a King kom julekvelden i juli.

Men jeg var nervøs. Og skeptisk. Hadde ikke helt trua.
For her hadde mannen jeg liker for alle de feil grunnene gått hen og startet en helt ny serie – for ungdom! Er det noe jeg har kunnet være sikker på i Abercrombies bøker, er det at jeg vil bli møtt av en solid dose blod, gørr, vold, svik, gjørme og en generell følelse av at alt går til helvete. Alt det jeg ikke burde like, men digger likevel. Jeg så for meg at ungdomsbokversjonen av Abercrombie ville bli altfor snilt og mildt for min indre berserk.

Jeg burde holdt meg for god til å tvile på Lord Grimdark i så måte.  Snilt og mildt tilhører den delen av adjektivskalaen han ikke bruker. Svik, hevn og vold er fremdeles viktige ingredienser, selv om målgruppen nå er yngre. Det eneste som er borte er sexen, uten at jeg kan si det var et nevneverdig savn.

Hovedpersonen, Yarvi, er prins i et kongerike der styrke, krigerevne og ære er normen for hva det vil si å være mann. (I en verden som er mer enn litt inspirert av vikingtid.) Uheldigvis for Yarvi er han ganske langt fra å fylle denne støpeformen, født som han er med en deformert arm. Siden han uansett er yngste sønn, går han i lære for å bli Minister, en form for broderskap der du sier fra deg alle slektsbånd for i stedet å fungere som rådgiver. Men rett før han skal ta den avgjørende prøven, blir både faren og den eldre broren drept, og plutselig er Yarvi konge. Det kan ikke gå bra, spesielt ikke når du er hovedpersonen i en Abercrombie-roman, og hoveddelen av boka handler om hvordan Yarvi forsøker kjempe seg tilbake til tronen etter et tidlig svik.

Half a King er på mange måter en klassisk oppvekstroman. I starten av boka er Yarvi en usikker ung gutt som lever fullt og helt på de voksnes premisser. I løpet av teksten tvinges han imidlertid til å stå på egne bein, ta egne beslutninger og ta vare på seg selv. Kort sagt: han må bli voksen. Akkurat dette er kanskje den største forskjellen fra Abercrombies tidligere bøker: Dette at hovedpersonen har en veldig tydelig, positiv utvikling fra start til slutt.

En annen forskjell er at plottet er strammere. Det er bare én synsvinkel vi følger gjennom hele teksten, det er mindre digresjoner, noe som gir kraftigere driv og raskere tempo. Det fører også til at boka er en god del kortere enn sine forgjengere. Jeg vil tro at dette er et stort pluss i manges øyne, jeg har sett flere anmeldere hylle dette som Abercrombies beste så langt, men selv er jeg glad i digresjonene og utbroderingene og savner dem her. Jeg liker følelsen av å vite mer enn karakteren jeg følger, oppdage sammenhenger og misforståelser som karakterene selv ikke vet om, og den muligheten får jeg ikke når jeg bare er inne i hodet på én person. Det fører også til at det blir et tydeligere skille mellom Yarvi og resten av gjengen, og bikarakterene blir litt utydelige for meg. Det gjorde også at jeg forutså alle hovedtvistene i plottet – når fortellingen blir så stram blir hintene veldig tydelige underveis.

Det jeg liker best med boka, er nok at Abercrombie fremdeles sniker seg unna eller leker med mange av sjangerklisjeene. Yarvi har for eksempel ikke noen profesi å leve opp til. I stedet er drivkraften en ed han selv har gitt av fri vilje: «I swore an oath to be avenged on the killers of my father. I may be half a man, but I swore a whole oath.« Han har heller ikke en veileder som holder ham i hånda mens han utforsker verden. Han har riktignok hatt en lærer, men ettersom handlingen skrider frem, er det opp til Yarvi selv og løse problemene på grunnlag av kunnskapen han har tilegnet seg gjennom læretiden. Abercrombie er også god på å skape gråsoner: På tross av at vi skal heie på Yarvi, og han hovedsakelig fremstår som en sympatisk fyr, er ikke handlingene hans alltid like moralske. Det er dessuten en god del humor og mange one-linere, slik det pleier å være i Abercrombies bøker, selv om noen av dem gjentas i overkant mange ganger.

Oppsummert kan jeg si at dette var bra driv og god underholdning. Men hadde dette vært min første Abercrombie-bok, hadde jeg nok ikke vært helfrelst blodfan på første forsøk… …
(Blogginnlegget er hentet fra Bokstavelig talt)

Santa Montefiore – The Italian Matchmaker

Do you believe in love after death? Gianluca has to admit his life is empty. His high-pressure City job, his seven-figure income, his glossy girlfriends – all have long ceased to satisfy him. His marriage is over and he barely knows his young daughters. In search of serenity and a deeper purpose to his existence, he flees to Italy, to the magical Palazzo Montelimone lovingly restored by his parents, to chill and to assess his future. But life on the sun-drenched Amalfi coast is not as pea [...] …
(Blogginnlegget er hentet fra Bokhydna – Blogg)

Malmbyen 7 – Korsvei

Johanna må bestemme seg for hva hun skal gjøre etter at hun fikk vite sannheten om Mortens tidligere synder. Hun vil gjerne at Morten skal ta ansvar for det han har gjort, men hun innser at dersom hemmeligheten kommer ut, vil det få følger for langt flere enn ham.»Men Turid min, hva er det?» Hun klistret på seg et smil, tok hendene vekk og så på ham mens tårene rant. «Jeg er bare så glad,» hvisket hun. «Fordi jeg elsker deg, og [...] …
(Blogginnlegget er hentet fra Bokhydna – Blogg)

Kjempenes fall (Fall of Giants) av Ken Follett – en underholdende roman

Foto kilde: ken-follett.com
Det var i 1977 at forfatteren Ken Follett (f.1949) fikk sitt gjennombrudd med spionthrilleren Nålen som ble en bestselger. Kjempenes fall utgitt i 2010 er første bok i en planlagt triologi. Bok nr. 2, Vinter over verden, ble utgitt i 2012.


14 dager har det tatt meg å lese romanen Kjempenes fall som er på 922 tettskrevne sider. Jeg kjøpte den høsten 2011 for å ha den med på en ferietur. Den var med på den turen og flere andre reiser uten at den ble lest. Nå har jeg lest den og jeg angrer ikke på det. Tvert imot. 


Det at historiske hendelser er flettet inn i handlingen gjorde den til en interessant roman. Handlingen foregår i tidsrommet juni 1911- januar 1924 i Wales, England, Russland, Tyskland, Frankrike og USA. Det er mange aktører fra alle samfunnslag som alle er berørt av den store tragedien for Europa i denne perioden, 1.verdenskrig.  Også den russiske revolusjoner flettet inn i handlingen. Derfor tør jeg påstå at man minst må være interessert i historie for å sette pris på denne gigantiske romanen. De ulike aktørene er på et eller annet vis påvirket av hverandre.



«Det tjuende århundre er i sin begynnelse. I Wales fyller Billy tretten år og har sin første arbeidsdag i gruva, som faren og bestefaren før ham. Men det ligger forandring i luften. Mange av gruvearbeiderne er blitt sosialister og ser med beundring på bolsjevikenes opprør i Russland. Her planlegger brødrene Grigori og Lev Peshkov å emigrere til USA, men et mord, en kvinne og en revolusjon gjør at ting ikke går helt som de hadde tenkt.


I London strever det konservative aristokratiet med å holde på sine privilegier. Samtidig er kvinnebevegelsen i fremmarsj, og den vakre lady Maud Fitzherbert er blant dem som kjemper for å få stemmerett. Under slike forhold er krigstrusselen ikke bare et onde. Folket trenger noe å samle seg om. Og mens nye allianser inngås, blir gamle brutt, og Mauds forhold til tyskeren Walter von Ulrich går harde tider i møte. Er deres kjærlighet sterk nok til å overleve en verdenskrig?»


Dette er bare noen av personene vi følger i romanen. I tillegg er viktige personer Mauds bror Jarl Fitzherbert som bor Wales og er den niende rikeste mannen i Storbritannia. Rikdommen er bl a kommet av utvinningsrettighetene til kullgruva er lisensiert ut. Men ikke minst Billys søster Ethel som jobber hos jarlen på hans herregård. Etter at hun blir gravid må hun forlate jobben og flyttet til London. I tillegg møter vi kjente personer som Lenin, Woodrow Wilson, Stalin, David Lloyd George og flere andre.  


Det skjer store forandringer i livene til de involverte. Arbeidsfolk er lei av dårlige arbeidsvilkår og er beredt for å bruke streik som våpen for bedre vilkår. Både rike og fattige kvinner ønsker bedre rettigheter og ser at dette kan de få ved at de krever stemmerett. I Russland er folk lei av tsarens vanstyre.


Romanen er ikke i kategorien stor litteratur, men for meg var den god underholdning med en handling som engasjerte meg. Den favner bredt og omhandler alt fra hverdagslige begivenheter til storpolitikk. Forfatteren får frem kontrastene mellom livsvilkårene til fattige og rike i den tidsperioden handlingen foregår og de store forandringene som skjer. Forandringer som noen kjemper for og andre kjemper mot. Det er ikke fritt for at det var enkelte personer jeg kjente stor sympati med og tilsvarende avsky for andre.


Det som trekker ned var at den var uhåndterlig fordi det er så mange sider.  Å dele den i to bøker hadde vært en fordel. 


(Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )

Lesesirkel 1001 bøker: Arto Paasilinnas Harens år

Jeg tror alle lesesirkeldeltakere kan være enig i at vi valgte riktig bok å lese i en rekordvarm juli. Arto Paasilinnas Harens år er en tynn flis på 170 sider, en lettlest liten sak som ikke krever særlig innsats å komme gjennom i den utmattende heten. Selv jukset jeg, og leste boken sist gang det […]
(Blogginnlegget er hentet fra Lines bibliotek)

Feriekoloni

Eg og syskenbarnet er samstemte i at skal ein ha tid til å sitja i ro, lesa bok, gå turar i roleg tempo, ikkje plukka bær eller grønsaker  – eller raka høy eller mjølka for hennar del – so må ein reisa vekk. Sommarferiane skal ein nytta med familien, men når familien jobbar – ja, […]
(Blogginnlegget er hentet fra Kort møte)

Julie Orringer: Den usynlige broen,


Denne boka har jeg brukt lang tid på. Først og fremst pga av ferie, og samvær med barnebarn i tre uker, noe som ikke gir mye lesero. Men mest pga av dette er en bok jeg ville dvele ved og nyte fullt ut, og derfor lese litt hver dag over tid.
Jeg takker den eminente diktskriveren og fotografen Englepappa, med bloggen Mørkerommet, for tips om å lese boka. Han skjønte visst at dette var min bok!

Dette er historien om Andras Levi, en ungarsk jøde, og familien hans. Det hele starter med at han får et stipend og skal studere  til arkitekt i Paris. Han får med et brev fra en eldre dame i Budapest, og dette brevet skal leveres til C. Morgenstern. Dette er Klara, en ung ballettdanserinne som har en sterk historie bak seg. Hun er ti år elde enn Andras, men de blir stormende forelsket i hverandre. Andre verdenskrig nærmer seg, og Andras blir tvunget til å forlate Paris. Karla, som nå er hans kone, blir med, til trass for at det kan være skjebnesvangert å komme til Ungarn, der myndighetene er på jakt etter henne.
Krigen utvikler seg, og med den følger lidelser og nød, sult og død. Og sjøl om jødene ikke ble forvist og drept de første krigsåra i Ungarn, slipper de ikke unna.  Når tyskerne beleirer Budapest kommer russerne til unnsetning, og  kraftige trefninger fører til at beboerne ikke får tak i mat og drikke. De nye erobrerne av byen tar ingen hensyn, og ungarerne lider sterkt.

Det ville være umulig å gå i detalj om handlingen her. Boka har over 700 sider, og historien om Andras og Karla blir gjennomgangshistorien i boka. Dette er en bok om jødenes skjebne under andre verdenskrig, dette er historien om Ungarn og Budapest i forhold til de politiske irrganger, der Horthy, den ungarske lederen, inngikk avtale med Tyskland, men kjempet for at de ungarske jødene ikke skulle annekteres. Likevel ble i løpet av 1944 over 430 000 jøder satt i utrydningsleire. Over halvparten av disse døde.

Julie Orringer har skrevet en roman om sin families skjebne, med god hjelp fra de som overlevde og flyktet til USA etter at russerne overtok landet.  Dette var en lang, fantastisk roman. Her ligger så mye etterretning og viktig historie, at sjøl om jeg har lest mange holocaust-bøker blir denne et fantastisk supplement. Og samtidig et dette en sterk kjærlighetsroman, en roman om kjærlighetens evne til forsoning. 

En av de mest gripende og beste bøkene jeg har lest på lenge. Og diktet «Allikevel» av Wislawa Szymborska, som avslutter boka, gir den en ekstra styrke! Vakkert!

En sterk opplevelse å stå utenfor synagogen i Budapest å se Livets tre, med blader i metall med navn på alle jødene som forsvant under krigen. (Dette bildet tok jeg for noen år siden.)

Gyldendal
2011
707 sider
Oversatt av Kari og Kjell Risvik

 


(Blogginnlegget er hentet fra Min bok- og maleblogg)

Omtale; I am Nujood, Age 10 and Divorced av Nujood Ali

Kom over boka “I am Nujood, Age 10 and Divorced” av Nujood Ali som bokstråle via Bookcrossing, og angret ikke, samt at jeg kan krysse av Yemen på lista i «Land i verden»-prosjektet mitt.
Kort fortalt omhandler boka om jenta fra Yemen og kampen hennes om å få til en skillsmisse i en alder av 10 år, noe av barndommen hennes, ekteskapet og tiden etter skillsmissen.

Selv om boka ikke nødvendigvis passer for svake hjerter, er det i hvert fall sikkert at Nujood er et stabeist som ikke fant seg i marerittet hun levde i.


(Blogginnlegget er hentet fra Lukten av trykksverte)

Featuring YD Feedwordpress Content Filter Plugin