Omtale; Fall- og lytteøvelser av Kjersti Bronken Senderud

For en tid tilbake, fikk jeg tak i diktsamlinga Fall- og lytteøvelser av Kjersti Bronken Senderud som leseeksemplar av forlaget.


Personlig likte jeg diktsamlinga, og det kommer frem en viss respekt for alle livsformer, enten det er mennesker eller dyr. Et av minusene var at diktsamlinga var på bokmål.


(Blogginnlegget er hentet fra Lukten av trykksverte)

Mitt privatliv, av Thomas Espedal

Jeg skulle bare ha noe å bla i mens jeg ventet. Se på bilder. Få tiden til å gå. I stedet for grep den meg på forunderlig vis. De jeg ventet på måtte vente. Jeg ble værende til boken var ferdiglest.

Mitt privatliv, av Thomas Espedal
Fotobok og roman. Utgitt i 2014.
Jeg likte ikke konseptet. En samling fotografier og litt tekst. Bare fordi han er kjent, respektert og litt hipsterviktig, tenkte jeg. Nei. Jeg likte ikke konseptet.

Så feil kan man ta.

Jeg som bare skulle ha litt tidsfordriv, bla meg gjennom noen sider, ble berørt. Dens rolige, saktmodige melankoli grep meg på en måte jeg overhodet ikke hadde forutsett.

Fotografiene i seg selv fremstår som enkle og litt hverdagslige, men sammen med teksten får de en ekstra dybde. Du tvinges til å grunne over dem. Se detaljer og sammenheng. Følge linjen over små og store hendelser. Sorg og savn. Omveltninger. Betraktninger.

Når jeg fotograferer, leter jeg alltid etter en stillhetog ensomhet som jeg siden oversetter i ord.

Alt som ikke ble og alt som ble annerledes.

Espedal holder komposisjonen konsekvent med fotografi, årstall, kort beskrivelse og tilhørende tekst. Små historier eller korte strofer. Tidvis settes bildene tydelig sammen, andre ganger må man bla videre eller bla tilbake igjen.

Et bilde med friske blomster. Et annet bilde med samme bukett, nå visne. Det er senger, uoppredde og ryddige. Enkeltsenger og dobbeltsenger. Portretter i all dens naturlige sårbarhet. Skrivepulter fylt med et helt liv. Andre skrivepulter strengt organiserte, konstruerte og poengterte.

Lenge pleide jeg å gå til sengs som om du fremdelesvar her. Jeg formet dynen etter kroppen din, putenetter hodet, og holdt rundt deg til jeg sovnet

Og det er bilder av barna. De to døtrene som ble morløse i ung alder. De to døtrene som fikk pappaen sin flyttende hjem da krisen var uendelig. Pappaen, forfatteren, som allerede og for lengst var rotløs og ensom. Alvorlig og litt engstelig. Stadig på flyttefot og famlende i sitt forfatterskap.

Plutselig hadde han et hus å ta vare på. To små jenter å skape et nytt liv rundt. Plutselig hadde han et kaos å rydde opp i. Regninger å betale. Når alt er som verst opplever han å lykkes med sin skriving. Han skriver fordi han må, han har verken tid eller anledning, men likevel faller noe på plass. Han skriver Imot verden. Imot naturen. Romaner som har skapt hans navn.

Senere er det igjen frykten for å bli forlatt som preger ham. Igjen, stadig på flyttefot. Lange opphold på hotell. Alkohol og rotløshet. Kompisen som alltid er der. Helst på avstand, men likevel som en trygg havn. Han som alltid har en seng til ham. Noen ganger med to puter, andre ganger med bare en.

Og Silje. Kjæresten han ikke klarer å glemme, ei heller komme over. Savnet etter henne slipper ikke taket, men er blitt en del av ham.

Alle disse fragmentene som gjør et helt liv. Privatliv. Alt man ikke viser frem til omverdenen, men som likevel reflekteres gjennom bilder og ord. Det var så annerledes enn jeg hadde forventet. Det var meningsfullt. 

Kilde: Lest på biblioteket.
Andre bloggere: (Reading Randi) og (Tone)


(Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)

Mary Rosenblum: The Egg Man

I The Egg Man av Mary Rosenblum befinner vi oss i en framtid preget av store klimaforandringer. USA sliter veldig, mens Mexico har blitt et rikt og vellykket land. Her er det faktisk Mexico som vokter sine grenser nøye og som gir veldedighet til fattige amerikanere. Alt er snudd på hodet.

Vi følger eggemannen Zipakna. Hvert år drar han over grensen og inn i USA med hønene sine for å gi egg til innbyggerne i de fattigste landsbyene like ved grensen. Men dette er ikke bare egg. Hønene er skikkelig genetisk modifiserte slik at eggene deres inneholder alle slags nyttige stoffer. En av dem legger insulin-egg. Hvis man har diabetes er det nok å spise ett slikt egg i året så er man helt frisk. Andre egg igjen styrker immunforsvaret, motvirker melanoma (hudkreft) eller gir vaksiner mot diverse sykdommer. Prior og Solvinge har noe å strekke seg etter.

Og hvorfor tar Zipakna denne farlige reisen hvert år? Han kan jo bli drept av røvere eller bli skutt av amerikanske grensevakter ved “uhell”. Et kvinnfolk selvsagt. Hans store kjærliget jobbet med å lage nyttige matplanter som kan vokse i det nye klimaet. I motsetning til Zipakna var hun en idealist som ivret etter å gjøre verden et bedre sted. Og hun forsvant på en tur over grensen. Zipakna (som jeg egentlig tror har blitt en idealist etter hvert han også) drar hvert år ut i sin soldrevne bil i håp om å finne henne. Eller finne spøkelset hennes, for han tror egentlig at hun er død.

Og finner han henne, et spøkelse eller noe annet? Det vet bare vi som har lest novellen ;-)

Denne novellen var også ganske bra. Rosenblum maler sin fremtidsversjon på en veldig troverdig måte. Vi får ingen detaljer på hva som har skjedd, men jeg følte heller ikke at det var særlig viktig. Det er Zipaknas opplevelser på akkurat denne turen som er viktig. Dette er også en veldig tøff fremtid, men den er på langt nær så dyster som så mange andre postapokalyptiske historier. Vi får jo vite at i Mexico så går alt strålende, og da føler vi hele tiden at det er håp selv om det er dystre utsikter for amerikanerne.

Mary Rosenblum er også en forfatter jeg ikke kjenner til fra før av. Hun skriver for det meste science fiction, men har også hørt at hun har skrevet en rekke bøker i serien Gardening Mysteries under et pseudonym. Hun har studert biologi, har flysertifikat og lager osten sin selv.

Jeg synes det er kjempeflott med så mye variasjon i novellesamlingen After the End, som jeg leste denne i. Sirkustrupp, tidsreisende kidnappere, Afrika og nå Mexico. Er spent på hva den neste apokalypsen handler om.

The Egg Man ble forresten trykket for første gang i Asimov’s Science Fiction, februar 2008.

#novelle #postapokalypse #Mexico #usa #amerika #klima #egg #sciencefiction …
(Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)

Dødsbæret

Ichigo Kurosaki har kallenavnet Strawberry så når tittelen på det attende bindet (kapittel 150-158) av Bleach heter The Deathberry Returns, så tyder det på at vi endelig får se Ichigo i action igjen.

Det starter dramatisk. Rukia står på henrettelsesstedet og henrettelsesvåpenet sokyoku, som har kraften til en million zanpakuto (magiske sverd) suser mot henne. Da..!

Da får vi et av de herlige øyeblikkene som denne typen manga klarer så godt. Øyeblikk som man kan lese seg igjennomtjue bøker bare for å få med seg. Øyeblikk som er så tilfredstillende, tøffe, dramatiske og bare rett og slett nydelige at man får gåsehud og plutselig ler høyt i fryd. Hva som skjer røper jeg ikke. Dere får lese selv om dere vil.

Denne delen av Bleach-historien ser ut til å nærme seg slutten, da det er mange store showdown på gang. Endelig Ichigo vs Byakuya, Yoruichi vs Sui-Feng. Og gamlefar himself, Genryusai Shigekuni Yamamoto viser at de eldre er eldst. Her er det mye som skjer, og en veldig spennende fortsettelse. Bleach når nye høyder. Gleder meg til neste bok.

#manga #bleach #titekubo #duell #sverd …
(Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)

Klar, ferdig, les!

Hva: Bokhyllelesing 2015, tredje runde
Kriterier: Les ei europeisk novelle- eller diktsamling fra 1900-tallet
Når: Mellom 30. mars og 05. april
Påmeldte:
- Silje skal lese The Bloody Chamber av Angela Carter
- Birthe skal lese Det golde landet av T. S. Eliot
- Elida skal lese Den mystiske plumpudding av Agatha Christie
- Hedda skal lese Brukshistorier og Efterlatte arbeider av Ragnhild Jølsen
- Bjørg skal lese The Collected Poems av Sylvia Plath
- Trudelutt skal lese Dublinere av James Joyce
- Gro skal lese Karusellmusikk av Jo Nesbø
- Signe skal lese Dark Avenues av Ivan Bunin
- Astrid Terese skal lese 21 noveller av Doris Lessing
- Marianne skal lese Kykelipi av Jan Erik Vold
Som vanlig er det stor variasjon i hva vi bokelskere skal lese og skrive om i denne runden av Bokhyllelesing 2015. Jeg var veldig spent på hvordan den sjangermessige fordelinga kom til å bli, og om noen av dere i det hele tatt kom til å velge å lese lyrikk over noveller da lyrikk ofte (og helt uten grunn) er en mindre foretrukket sjanger for et stort flertall. Sjøl hadde jeg veldig lyst til å gyve løs på ei diktsamling, men Jølsen trakk det lengste strået (hun har rett og slett stått lengst i hylla). Jeg er derfor veldig glad for at flere av dere tørker støvet av ulike diktsamlinger, og ser fram til å lese hva dere syns. Diktlesing er dessuten også en fin kontrast mot påskas styrtlesing av krim!
Blir du ferdig med både lesing av boka og skriving av innlegget før tida, er det sjølsagt ikke noe i veien for å publisere før. Denne runden gjelder det blant anna meg sjøl – for å endelig komme i mål med Jølsens to siste verker, måtte jeg begynne tidlig. Men dersom du bruker lenger tid enn den oppsatte uka, er det også greit. Legg i alle tilfelle igjen ei lenke under her, under oppsummeringsinnlegget eller på sida for Bokhyllelesing 2015 når du er ferdig, slik at andre lesesirkeldeltakere finner fram til omtalen din. Er du ikke påmeldt, men har lyst til å delta likevel, er det bare å lese. Beskjed til meg kan gis i etterkant, dersom du foretrekker det. Oppsummeringsinnlegg ventes ei ukes tid etter at den ordinære lesetida er avslutta.
Lykke til!


(Blogginnlegget er hentet fra Boktanker)

«…før alt skal forandres»

Vi fortsetter suksessen med å publisere lovende forfatterstudenter. Dagens tekst er av Runa Fjellanger, student ved Forfatterstudiet i Tromsø. Foto over: Amanda Tipton, Flickr.  utdrag fra en roman Det sitter et barn på huk, gresset er grønt og gult i flekker, det vannes ikke av annet enn regnvær, det regner ikke ofte her. I gresset … …
(Blogginnlegget er hentet fra Deichmans litteraturblogg)

Vinner dag 13 – Pokerfjes og Rene hender

Vinner av Jubileumskonkurransens trettende dag ble Charlotte Jorkjen. Gratulerer! Det kom inn 61 svar, og 54 var riktige. Spørsmålet var fra hvilken ferieperle forfatteren Ulrik Høisæther kom fra. Svaret var Tjøme. Vinneren er blitt kontaktet, og får tilsendt boka fra premiesponsoren Tiden Norsk Forlag. Dette var trettende premiekonkurranse denne måneden, og den aller siste konkurransen ligger klar til dere med svarfrist tirsdag […]
(Blogginnlegget er hentet fra Bokbloggeir)

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering

Bildet hentet fra google.

 Bøker jeg leste i forrige uke:


Anatomy of a haunting (The nightmare on Baxter Road)  – Lee Strong
Good Omens – Terry Pratchett & Neil Gaiman

Antall leste sider i forrige uke:

537  sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Sju dager i september – Jørgen Gunnerud
Rebecca - Daphne du Maurier

 Bøker som leses nå:

Krø - Didrik Morits Hallstrøm (grøss, spenning/ungdom,voksen)
Vampire Academy – Richelle Mead (urban fantasy/ungdom)

Planlagte bøker denne uken: 

Bli ferdig med både Krø og Vampire Academy, selvsagt, og når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Splittelsen av Jon-Magnus Habbestad. Kommer vel til å rekke og begynne på en eller to bøker til før uka er omme, men hvilke det er, er hemmelig … Må jo ha litt hemmeligheter også … Men en ting kan jeg røpe og det er at jeg kommer i alle fall til å lese De dødes tjern. Den har jeg lest hver påske helt siden jeg gikk på ungdomsskolen så det er en fast tradisjon.
I forrige uke ble jeg endelig ferdig med Good Omens. Den hadde jeg lest i siden midten av januar og ville ikke ha den som lesestoff i påska også, så plagde meg selv litt ekstra gjennom den i forrige uke bare for å bli ferdig med den og i helga ble jeg endelig ferdig.

Om bloggen tar seg en pause eller ikke i påskehelga har jeg ikke bestemt meg for helt ennå. Tar det litt som det kommer. Fordi hver gang når jeg planlegger noe så blir det ikke noe av det, så dermed har jeg sluttet å love noe som helst, så tar ting som det kommer. Det er vel det beste. Så har ikke bestemt meg helt ennå.
Har dere noen spennende planer i påska  eller blir det stort sett lesing?

Ha en fin leseuke!:)


(Blogginnlegget er hentet fra I Bokhylla)

Lukk øynene ( Bird Box) av Josh Malerman – Topp spenning!

Fra jeg åpnet Josh Malermans debutroman i formiddag har jeg lest nesten i ett strekk avbrutt av et par matpauser. Romanen Lukk øynene som jeg fikk av forlaget i posten i går, snek seg foran den kjempestore bokbunken som venter på å bli lest. Det er ikke ofte man har en grøsser det lukter spenning lang vei av foran seg. Nå hadde jeg det, og den innfridde. Makan til spennende og velskrevet bok er det en god stund siden jeg har lest.

Omtale: Lukk øynene

Det er noe der ute … 

Hva du enn gjør, ikke åpne øynene! 

Det er noe der ute som ikke må bli sett. Ett sekund, og personen som ser, drives til dødelig vold. Ingen vet hva det er, og hvor det kom fra. 

Malorie, mor til to små barn, har overlevd. Det har gått fem år siden det hele begynte, og Malorie vil søke tilflukt et sted som kan gi trygghet for henne og barna. Men reisen dit vil være det mest risikable de noensinne har utsatt seg for. Ett feilsteg kan innebære døden. 
(forlagsomtale)

Det blir en kjapp omtale fra meg i dag. Siden det er påske. Enda rekker dere å skaffe dere en spennende bok, så les dette som en anbefaling fra meg. Jeg ble bergtatt fra første side av den creepy stemningen, det gode, effektive, suggerende språket.
Historien fortelles i fortid og nåtid. Malories kamp mot friheten, kjemper seg med båt på elva i blinde, med bind for øynene,  med de to små barna sine, mens vi skiftesvis får historien fra da alt forandret seg, da det der ute, ødela livene til folk.
Det er en genialt skrudd sammen bok i sin enkelhet, det er lett å henge med, jeg blir klaustrofobisk vitne til en kamp for livet mot onde krefter de har liten sjanse til å klare seg mot. Samfunnet kollapser, folk dør, galskapsoppstyr, matreservene blir knappere og knappere, konfliktene i den lille gruppen større . Tenk om/når vi havner i en lignende situasjon…
Lukk øynene er en dystopisk grøsser av det beste slaget! Fantastisk! Et bedre påskegrøss enn dette skal du lete lenge etter.

Tine elsket også boka. Det gjorde også Zeldajenta .

Josh Malerman bor i Michigan, USA. Han er vokalist og tekstforfatter i bandet The High Strung. Lukk øynene er hans første roman. Boken er solgt for oversettelse til en rekke land, og Universal Studios har sikret seg filmrettighetene.

Mer om bok og forfatter fra forlaget HER

Foto: Twitter @JoshMalerman


Josh Malerman: Lukk øynene, 300 s / Bird Box (originaltittel)
Vigmostad & Bjørke 2015


(Blogginnlegget er hentet fra Artemisias Verden)

Kriminell oppsamling!

Jeg har lest en del krimbøker som jeg ikke  har skrevet omtale om. Siden jeg ikke alltid synes det er lett å skrive omtale om disse bøkene, og i alle fall ikke etter så lang tid, tenkte jeg å ta revolvervarianten og skyte løs: Den siste jeg leste var Brennemerket av Eystein Hanssen. Denne boka hadde …
(Blogginnlegget er hentet fra Pias kulturkrok)

Featuring YD Feedwordpress Content Filter Plugin