3 bøker jeg har lest i det siste

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på denne bloggen

Vingebelastning av Helga Flatland | 268 s.
26705276Andreas er 30 år gammel og blir nærmest ved en tilfeldighet fanget opp i psykiatrien. Han blir raskt sykemeldt og omfavner sin nye tilværelse med stort engasjement. Endelig skal han få svar på hvorfor han er som han er og endelig er det noen som vil lytte til ham når han graver i fortiden og i forholdet til kjæresten. Vingebelastning er en roman om Generasjon Meg, om Generasjon Prestasjon og om Diagnosesamfunnet. Den er en veldig tydelig kommentar på tiden vi lever i. For meg ble den kanskje i overkant kommenterende. Jeg følte til tider at psykisk helse ble latterliggjort eller mistenkeliggjort og jeg merket at det gjorde at jeg ikke helt klarte å ta romanen på alvor. Jeg tror ikke det er Flatlands intensjon å ta lett på psykisk sykdom, men jeg føler likevel at hun ikke helt treffer med denne romanen. Det er som om hun veldig hardt forsøker å sette ord på noe hun tror «alle egentlig tenker» i stedet for å fortelle en historie. Det er kanskje rett og slett noe med hele konseptet som blir feil for meg. Romanen er for all del godt skrevet, den bare fungerer ikke helt i mine øyne. ★★★☆☆

En av Sarah Crossan | 440 s.
35063235Grace og Tippi er sammenvokst fra livet og ned. De deler alt og er alt for hverandre. Helt siden de ble født har de levd under beskyttede og trygge omgivelser; hjemme sammen med foreldrene og søsteren. De har aldri gått på en vanlig skole, inntil nå. Familien har ikke lenger råd til hjemmeundervisningen og de to søstrene sendes ut av det trygge hjemmet. På skolen blir de overrasket over at de klarer å få seg venner, venner som ser dem som to individer, men så kommer konsekvensene. Forelskelse, sykdom, katastrofe. En er en roman om vennskap og håp. Den er skrevet på vers og fortelles dermed med en helt spesiell og poetisk tone. Alt av detaljer og tilleggsinformasjon er strippet bort. Vi får kun innblikk i det aller mest kritiske i historien. Det skaper en veldig intensitet som fungerer godt. Romanen er velskrevet, om enn noe enkel. Den får fortalt mye med få ord. ★★★★☆

Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud | 346 s.
32719032
En tysklærer er på vei ut av et hus i en by ved foten av Alpene. Hun skynder seg til biblioteket, der hun møter en eldre herre som drar videre til svømmehallen hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler hjem til sin bevegelseshemmede mor. Utenfor vinduet ser hun en kvinne på vei til korøvelse. I første del av Enkle atonale stykker for barn sklir perspektivet på denne måten naturlig fra person til person. I andre del møter vi Erik Andersen, som vil skrive en biografi om forfatteren Eivind Ness, og Eivind Ness’ enke, som ikke helt vet hvordan hun vil at ektemannens ettermæle skal være. Andersens tilbakeholdne personlighet krasjer med enkens og fører til et års dragkamp mellom de to. I tredje del møter vi en kvinnelig bøssebærer som mener å kjenne igjen mannen som åpner en av dørene hun banker på, uten at hun helt klarer å plassere hvor hun har sett ham før. De tre delene har tilsynelatende ikke så mye med hverandre å gjøre, men det finnes likevel små koblinger, små hint. Det er noe helt spesielt med denne romanen, noe nesten ubestemmelig. Haugerud skriver godt og han gjør mye som er annerledes. Romanen ligner rett og slett ikke på noe annet jeg har lest før. Han får frem mennesker og komplekse liv med en uvanlig letthet. Romanen føles litt som et formeksperiment, men det er et eksperiment det absolutt er gøy å være med på, selv om jeg tror jeg må lese den flere ganger hvis jeg skal klare å forstå alt. ★★★★☆

Comments are closed.