3 bøker jeg har lest i det siste

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på denne bloggen

Harpiks av Ane Riel | 232 s.
33801343
Liv vokser opp på en liten øy sammen med moren og faren. Moren er for stor til å komme seg ut av soverommet. Faren fyller opp hjemmet med skrot, og melder sin levende datter død. At han også kveler sin egen mor virker helt naturlig for Liv, som i begynnelsen ikke setter spørsmålstegn ved den verden hun lever i. Hun tviler heller ikke på at hun er elsket av sin far, som holder henne skjult i en gammel container. Harpiks er en roman om en familie som lever annerledes enn alle andre. De bor alene på en liten øy og Liv vokser opp isolert og uten mulighet til å lære seg noe om hvordan resten av verden fungerer. Det er en sterk og fæl historie, men jeg savnet likevel å komme litt mer inn. Jeg ønsket å forstå, men fikk ingen forklaringer. Jeg ønsket å se mer, men følte meg veldig begrenset. Det var en slags avstand i teksten som jeg ikke helt likte. Boka engasjerer, men den når likevel ikke helt opp til toppen. ★★★☆☆

Den nye julen besto altså i at farmor nylig var død. Det hadde vi ikke opplevd før, og det hadde hun tydeligvis ikke selv heller. Hun så i hvert fall temmelig forbauset ut der hun satt i den grønne lenestolen og stirret opp på treet uten å blunke.

The Tidal Zone av Sarah Moss | 336 s.
34380383
Adam er hjemmeværende pappa for de to døtrene sine. Han lever et rolig og godt liv helt til den dagen han får en telefon fra skolen til den eldste datteren. Femten år gamle Miriam har kollapset og sluttet å puste. I det øyeblikket forandrer livet hans seg til å bli et liv preget av å vente og å ikke vite. The Tidal Zone forteller historien om hvordan en families liv plutselig snus på hodet. Det er en sterk historie, en nær historie, skrevet med en veldig nerve. Karakterene er troverdige og tydelige og forholdene mellom dem er godt utviklet. Boka er vond å lese, men også viktig. Den sier noe om hvor lite som skal til for at livet forandrer seg og hvor skjøre vi er, hvor lett vi rives ut av det vi kjenner. Jeg likte romanen godt, men jeg syntes til tider at språket var litt for tungt. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg merket at jeg brukte mer tid på å lese hver setning enn jeg pleier. Det manglet kanskje en slags flyt i språket. Likevel er det en roman alle burde få med seg. Den er verdt den tiden det tar å lese. ★★★★☆

Suddenly, your heart began; suddenly in the darkness of your mother’s womb there was a crackle and a flash and out of nothing, the current began to run. Suddenly, you will stop, you and me and all of us. Your lungs will rest at last and the electric pulse in your pulse will vanish into the darkness from which it came.

More Than This av Patrick Ness | 480 s.
21969786
En gutt drukner. Han er desperat og alene. Han dør. Så våkner han. Naken, forslått, tørst. Men han lever. Hvordan er det mulig? Og hvor er han? Hva gjør han i et forlatt hus i en forlatt gate? Han er alene og forsøker å forstå hva som skjer. Han begynner å håpe. Er det noe mer med livet? Eller er det dette som er livet etter døden? More Than This er en annerledes roman for unge voksne. Den tar utgangspunkt i en spennende tanke: Hva skjer etter døden? Så fortsetter den og forandrer seg hele tiden. Patrick Ness er god på å overraske og tenke nytt. Denne romanen er ikke forutsigbar, man vet aldri helt hvilken retning den skal ta. Det er bra, det gjør at spenningskurven fortsetter oppover hele tiden. I tillegg har boka gode karakterer. De er lett å bli glad i og man bryr seg virkelig om hva som kommer til å skje med dem. Romanen hadde ikke stått like sterkt hvis karakterene ikke var såpass gode. More Than This er ikke Patrick Ness’ beste bok, men den er likevel veldig god. Jeg vil virkelig anbefale den hvis du liker karakterdrevet science fiction. ★★★★☆

Real life is only ever just real life. Messy. What it means depends on how you look at it. The only thing you’ve got to do is find a way to live there.

Comments are closed.