Farvel, Ulf Stark!

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på denne bloggen

På tirsdag kom meldinga. Den svenske barnebokforfatteren Ulf Stark er død etter å ha vært sjuk i to måneder. «Det er ikke sant, hvisket jeg. Du lyver! Du kan ikke dø.» Det sier Simone til sin døende morfar i Jeg tar sjansen (1985). Med forundring slår det meg hvor godt Stark har forberedt oss på døden gjennom bøkene sine. Døden er nødvendig, den er trist, men også fin.

Hunden i Hunden som smilte (1997) har fått kreft i magen og skal avlives om to dager. Gutta bestemmer seg for å gi den sin aller beste

Comments are closed.