Konstanses sommerminne:
I Tove Nilsens fotspor – en reise til Kreta.

Konstanse har sendt oss sitt bidra til vår sommerminne konkurranse – fristen går ut 31.august, så du har enda tid til å sende inn ditt bidrag.

Jeg ville reise et sted jeg hadde vært så mange ganger før. Hvor jeg hadde flyktet til så mange ganger. Hvor jeg hadde funnet glede, varme, nytt landskap og nye mennesker fra min egen sengekant og min egen sofa. Jeg pakket med meg Kreta-døgn av Tove Nilsen og dro av sted. Destinasjonen var Kreta, nærmere bestemt Agia Marina – en turistifisert badeby litt utenfor Chania. Sammen med min venninne A og Tove Nilsen i kofferten dro jeg dit jeg hadde vært så mange ganger, dit hvor Tove Nilsen hadde bragt meg hen kalde høstkvelder i form av en bok.

Jeg tror jeg gikk på jakt etter Tove Nilsens Kreta, på jakt etter dette stedet som jeg kjente så godt – men likevel ikke.
Jeg gikk langs gatene jeg hadde gått sammen med Tove fra min egen stue, jeg spiste på restaurantene hun hadde vist meg, jeg lå på stranden hvor hun selv hadde lyttet til bølgesuset. Aldri har jeg sugd til meg inntrykkene som da, aldri har jeg smakt på maten så godt som da – bare fordi jeg hadde vært der før, ved hjelp av Tove Nilsens ord og beskrivelser om dette lille stedet.

 

Foto: Konstanse Landaas

Foto: Konstanse Landaas

Jeg og min venninne A fulgte kjennemerker fra boken og besøkte den gamle kirken, vi spiste på flere tavernaer hvor Tove i boken hadde spist, og prøvde å oppsøke det meste vi kunne fra boken. En dag dro vi inn til Chania hvor Tove i boken hadde vært tidlig en morgen og drukket kaffe på Ela Cafe. Vi prøvde desperat å finne kaffeen. Med mye hjelp fra innfødte fant vi gaten og Ela cafe. Kafeen var en slags ruin av en gammel såpefabrikk, og da vi satt der omringet av disse store høye gamle veggene uten tak over oss og fulgene som svevde langt der oppe i det blå imens vi nøt en grønnsakssuppe og fylte sopp, utbrøt min venninne A «dette er det fineste jeg har sett her og det beste jeg har spist. Hva skulle vi gjort uten Tove Nilsen». Og hun hadde helt rett.

Om jeg fant Toves Kreta, det Kreta hun hadde tatt meg til så mange ganger fra min egen lille leilighet? Jeg tror det, det er i hvert fall det jeg innbiller meg, og det er godt nok for meg. Selv om jeg ikke snakket med den morsomme Georgios, møtte jeg flere Georgios’er, du vet den typen som virker så generøs og god at det ikke rommer et helt rom en gang? Han som sier hei og ha det til alle, vil dele gode og morsomme ord uansett hvordan du ser ut? Han møtte vi ikke bare en gang, men flere ganger.

Leave A Comment