LITTERATURFESTIVAL TAKE TWO 2017

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på denne bloggen

Maihaugenidyll. Jogging på haugen har blitt festivaltradisjon. Iår presset jeg også inn en minitur i villastrøkene. Det fine med Lillehammer er at det sålangt har vært umulig å rote seg bort. Så lenge man løper oppover. Det er som Oslo, uansett hvor man snur, kommer man fram til sentrum ved å rulle ned. Som også er grunnen til at jeg ikke turte lete opp Strandpromenaden.

Stålsett deg, dette blir blogghistoriens lengste innlegg..

Lillehammer
Fremdeles i festivalbobla
Planen var å by på en dypsindig næranalyse av uka som gikk
, et dypdykk, et dyptpløyende dypp, i festivalens hovedtema;
, slik de framstod

Comments are closed.