Marisha Pessl: «Nattfilm»

Spennende grøss!


Marisha Pessl (f. 1977) debuterte med romanen «Utvalgte emner i katastrofefysikk» («Special Topics in Calamity Physics») i 2006 (den kom på norsk i 2007). I fjor kom «Nightfilm» (på norsk som «Nattfilm«, utgitt på Gyldendal forlag tidligere i år). 


Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at jeg aldri leste Pessls debutroman, men det hadde nok noe med både tittelen og tykkelsen på boka å gjøre, og faktisk også bokomslaget når jeg tenker meg om. Storblomstrete bokomslag trigger ikke helt min leselyst … Dermed har jeg altså gått glipp av en fin leseopplevelse, ut fra hva jeg har skjønt. 


Tilfeldigheter førte til at en bokinspirator på Eldorado styrte meg i retning av «Nattfilm» på forsommeren. Den måtte jeg bare lese! Javel, tenkte jeg, og tok den med. Boka ble med meg på sommerens siste ferietur, og på tross av mursteinpreget (over 600 sider), ble den lest i løpet av halvannen dag på stranda. Jeg klarte bare ikke å legge den fra meg! Boka ble umiddelbart overtatt av min mann, som rett og slett ikke var kontaktbar resten av ferien. Forfatterens grep om leseren sitter nemlig som et skudd fra første stund!


«Alle har en Cordova-historie, enten de liker det eller ikke. 


Kanskje naboen din fant en av filmene hans i en gammel eske på loftet og aldri gikk alene inn i et mørkt rom igjen. Eller kjæresten din skrøt av han hadde fått tak i en piratkopi av Om natten er alle fugler sorte på nettet og etter å ha sett den nektet å snakke om den, som om det var en grufull prøvelse han bare så vidt var kommet fra med livet i behold. 


Samme hva du måtte mene om Cordova, hvor besatt av eller likegyldig du er til arbeidet hans – han er der og skaper reaksjoner. Han er en sprekk, et sort hull, en navnløs fare, et nådeløst utbrudd av det kjente i vår overeksponerte verden. Han er under jorda, tegner et utydelig omriss, usett i mørkets hjørner. Han er nede under jernbanebroen, i elva, sammen med alle de forsvunne bevisene og svarene som aldri vil få se dagens lys. 


Han er en myte, et monster, et menneske.» (fra prologen på side 11)


Det handler nemlig om skrekkfilmregissøren Stanislas Cordova. Mange myter er spunnet rundt ham, og det hele toppes da datteren hans Ashley Cordova blir funnet død. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv, men har hun det? Og uansett – hva er det i så fall i hennes fortid (les: oppvekst med en skrekkens mester av en far) som har drevet henne inn i selvmordet? 


Scott McGrath, bokas jeg-person, er grave-journalist. Tidligere har han dummet seg skikkelig ut i en sak mot nettopp Cordova, og det førte ikke bare til at han ble saksøkt og tapte, men han mistet i samme slengen jobben sin – i tillegg til at han måtte punge ut med nesten alle sparepengene sine i erstatning til Cordova. Ja, for ikke å snakke om at også ekteskapet røk … Han tapte alt, absolutt alt. 


Nå jobber McGrath freelance, og Ashleys dødsfall gjør at han tar opp saken igjen, besatt på å komme til bunns i saken en gang for alle. Problemet er bare at ingen har sett Cordova på mer enn tretti år. I den grad de uhyggelige filmene hans fremdeles blir sett, skjer dette i hemmelige klubber langt unna offentlighetens lys. Mytene om mannen har ført til at interessen for filmene hans aldri har avtatt. 


Mens McGrath undersøker selvmordsstedet i en forlatt lagerbygning på Manhattan, støter han på en ung gutt. Dette viser seg å være Hopper, en gutt som tidligere kjente Ashley. 
Senere dumper han også borti garderobevakten Nora Halliday, den siste som så Ashley før hun forsvant. En rød kåpe ble hengende igjen i garderoben. Verken Hopper eller Nora er mors beste barn, men begge ender opp som McGraths hjelpere i etterforskningen. Dette skal vise seg å bli mer nyttig enn han aner til å begynne med. Parallelt med etterforskningen forsøker McGrath å gjennomføre samvær med datteren sin, men ekskona er ikke særlig lysten på at de skal ha noen videre kontakt siden hun ikke liker McGraths livsførsel. 


Det er en selsom etterforskning som gjennomføres etter hvert, og som fører McGrath og hjelperne hans både til mentalsykehuset Ashley var innlagt på en periode, til det avsidesliggende godset til Cordova, der han laget alle filmene sine og hvor det viser seg at indianerne i området har gjennomført sine mystiske ritualer, og til filmkulisser av det virkelig skremmende slaget. Og det som gjør det hele så uhyggelig er at de ikke riktig vet om Cordovas virke var rett-frem eller knyttet til sort magi. Alt tyder imidlertid på det siste … Og er det noe man kjenner komme snikende under lesingen, så er det frykt, nervøsitet og neglebitersk angst! For hva vet vi egentlig om hva som befinner seg mellom himmel og jord?

Bildet er helt autentisk og altså ikke arrangert! (Foto: RMC)

Historien er så kompleks og så overraskende underveis at det ble fullstendig umulig å legge boka fra seg. Og mens jeg skrøt uhemmet av hvor spennende boka var overfor mannen min, fikk jeg klar beskjed fra ham om å bli ferdig snarest mulig slik at han kunne overta den. Ferien ble avsluttet mens han gikk lesende ombord på flyet da vi skulle reise hjem … Ja, jeg sa det jo innledningsvis – det er så og si umulig å legge boka fra seg!


Forfatteren har bygget opp en hel filmografi som den fiktive filmregissøren Cordova står bak, og der grensene mellom virkelighet og fiksjon er høyst flytende, skal vi etter hvert få forståelsen av. Og mannen selv – Cordova – hvem er han egentlig? 


Mer ønsker jeg ikke å røpe av handlingen, av frykt for at jeg kan komme til å ødelegge noe av spenningen for dere som ønsker å lese boka. Det jeg i alle fall kan si er at Marisha Pessl har skrevet en bemerkelsesverdig thriller av det virkelig spennende slaget, og at hun skriver meget godt! Hun har tatt mange ulike virkemidler i bruk – som e-poster, avisartikler, nettsider osv. Til og med gamle bilder av den fiktive Cordova, som er så og si usynlig på nettet, presenteres underveis i boka. Ja, hele mystikken rundt ham som person forsterkes nettopp fordi han er så til de grader usynlig på nettet. 


Jeg anbefaler boka på det varmeste!


Utgitt i USA: 2013 
Originaltittel: Nightfilm
Utgitt i Norge: 2014 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Vibeke Saugestad 
Antall sider: 616 
ISBN: 9788205452411
Boka har jeg kjøpt selv.

Marisha Pessl (Foto lånt av Gyldendal Norsk forlag)

Andre omtaler av boka:
- NRK v/Hilde Bjørnskau – 15. mai 2014 – Skummelt med de som ikke kan googles
- Aftenposten v/Ellen Sofie Lauritzen – 12. mai 2014 – Fra kjærlighet til skrekkbok 
- Kulturspeilet v/Kjell Moe – 25. mars 2014 – Slitsom skrekk-krim
- Dagsavisen v/Gerd Elin Stava Sandve – 14. mai 2014 – Horrorfilm i bokformat


(Blogginnlegget er hentet fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg)

Salt karamell- og sjokoladepai

Jeg elsker amerikanske kaker, og en av mine favorittsmaker er salt karamell. Når det er salt karamell og sjokolade sammen, er det nyttårsaften, 17. mai og bursdag på en gang! Og siden oppskriften har redusert sukkerinnhold i forhold til den amerikanske, kan det ikke bli bedre. Nå er det kommet et ny bok av Roy Fares som heter […] …
(Blogginnlegget er hentet fra Forlagsliv)

Kort om krim #3

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. …

Continue reading »


(Blogginnlegget er hentet fra Betraktninger)

Featuring YD Feedwordpress Content Filter Plugin