TVANGSLESINGSKLUSS.

Elanor & Park  (2013)
 - Ranibow Rowell

Årets første innlegg i serien om impulskjøp som egentlig ikke er for meg og som sniker seg respektløs forbi hele lesekøa, og ødelegger nattesøvnen.

I tillegg er det ei ungdomsbok
, noe jeg sverget av for godt etter Fittekvote
, mm de handlet om velustyrte vampyrer.

Særs tilfeldig og dårlig timet.
Kvelden skulle brukes til å se 3 episoder Homeland, og lese ferdig Ladyboys på sengekanten, men internettet var ustabilt – og Netflix timet jevnlig ut.

Det sier seg selv at man da trenger noe ‘lett’ i buffrepausene. Lettlest fra eget kindlebibliotek. Mitt forsvar her er at det fantes ingenting lett blant de påbegynte, ingenting enkelt blant de uleste – Oksanens Baby Jane – er ikke hva man leser i reklamepauser. Norman Rush må ha full konsentrasjon for å nytes. Jeg trengte flyt og kjærlighet – og trykket på den aller siste boka på amazons anbefalingsliste – bøkene de er overbevist om passer for meg – de har jo passet for andre med lignende kjøpemønster.

Ahh, de er så smarte på Amazon.
Et klikk for gratisprøve.
Ett til og du har allerede lest 2 kapitler.
Da jeg kom til meg selv igjen var klokka 03.50

På en måte, dypt der inne i boka, maktet jeg både å se ferdig Homelandepisoden, gå tissetur med hund og drive kveldstrøtt smalltalk, og det var et par ganger jeg var oppe for luft og ristet oppgitt på hodet over ungdommens uforanderlige svulstigheter, og undret meg på akkurat hvor stor Shameless-fan forfatter Rainbow er.
Jeg gjetter STOR.
, så viste jeg fingern til egen hjerne og sank tilbake i transen.

Det spiller altså ingen rolle.
Blæh til språk og forutsigelighet.
Når boka løfter deg ut av virkeligheten, og du glemmer at du er gammelkjerring nærmere inkontinensproblemer og leverflekker enn rødmende kinn og hjertebank
, og faller skamløst og vitende inn i den mest sørpete klisjeen av dem alle.
Nostalgien.

Den forfatteren ikke engang skammer seg over å spille på.
Hvorfor skulle hun det?
Det virker jo.

Om hvorfor Elanor mener Romeo og Juliet ikke handler om true love.
, men om Shakespear som morer seg og gjør narr av kjærligheten
, fordi de er for unge og ikke kjenner hverandre, og Romeo dessuten svermer for Rosaline.

- «It’s Shakespeare making fun of love», she said
«Then why has it survived?»
«I don’t know, because Shakespear is a really good writer?»
«No!» Mr Stessman said. «Someone else, someone with a heart. Mr.Sheridan, what beats in your chest? Tell us, why has Romeo and Juliet survived for four hundred years?»
Park hated talking in class. Elanor frowned at him, then looked away. He felt himself blush.
«Because…» he said quietly, looking at his desk,  
» because people want to remember what it’s like be young? 
And in love?»

Historien?
Det er 1986, og den nye jenta og ikke så populære gutten, møtes på bussen. Hun har knallrødt hør, han er halv koreaner. Han kommer fra et møblert hjem. Hun lever selve definisjonen på dysfunkjson. De leser tegneserier, bytter kassetter og faller skjørt og vakker for hverandre. I hemmelighet. Ahh, det høres så banalt ut, men boka er prisvinnende, omdiskutert og til og med ‘banned’. (du vet disse amerikanerne….)

Stupid Asian boy.
En av de tingene som fascinerte meg underveis, og som jeg nå i etterkant ser har fått kritikk, er Park og hans koreaner-aner. For meg som har tilbrakt hele forrige uke med å lese alt man trenger å vite om Ladyboys fra Thailand er dette uhyre interessant. Ikke minst fordi det også tas opp i lydboka jeg hører.
Adichies Americanah.

Adichie snakker om usynlige folkegrupper og om de som er, opplest og vedtatt(?), nederst på ‘attractive skalaen’ – altså svartsvarte kvinner (eg. kvinne av hvilken som helst opprinnelse med den mørkeste huden), og asiatiske menn. Sistnevnte enda mer usynlig enn de svarte kvinnene, men takk og pris, smarte.
, dette er spesielt morsomt – med tanke på hvor ofte Elanor kaller Park:
, stupid Asian boy, kkklasjklisje

- «Nobody think Asian guys are hot, Park said finally – «
- «Are you trying to come up with a superhot Asian guy, so you can prove me wrong? Because there aren’t any. I’ve had my whole life to think about this.»
Flere kapitler senere kommer Elanor opp med Bruce Lee.
, ja selvfølgelig driver Park med kampsport.

Enda mer interessant blir det når det stadig refereres til Parks feminie sider, barndom og interesser (eg. hjelpe mora i beautyshoppen), og at også Elanor nevner at det er det kvinnelige i Asian males som gjør dem vakre. Park kommer også i konflikt med sin far pga et plutselig forkjærlighet for eyeliner.
 - så han har komplekser pga kjønn og asia  (men er smellvakker)
 - hun sliter pga fattigdom og lubbenhet.  (og er selvfølgelig smellvakker)

Som nevnt over, lettvinte klisjeer og forutsigbarhet, som jeg kanskje ikke engang hadde lagt merke til hadde jeg ikke for tiden vært så opptatt av asias tredje kjønn. Kanskje er det slik som wiki hevder at Rowell bruker Park som et virkemiddel for å fremme ‘hvite’ Elanors utvikling og historie, eller kanskje hun prøvde å si noe, gjemme en aldri så liten provokasjon der inne mellom de sarte kjærtegnene?

Jeg håper hardt på sistenevnte, men det er hindsight og retrospektvisdom
, under nattens intense lesetokt, ville jeg bare at alt skulle gå bra
= happily ever after og død over mobbing og voldelige stefedre

Elanor & Park hos tanum.no
Min er fra amazon
Flere norske blogger:  (rop ut)
Beathe, Karin og Altabibliotek.

 Samme håret som Elanor?

Forfatter Rainbow er født i Nebraska i 1973 og ble prisvinnende bestselger forfatter i 2013, da hun, i tillegg til E&P også ga ut Fangirl. (wiki)

Jeg er ennå ikke kommet meg etter nattens utskeielser
, og går nå tilbake til å ikke lese ungdomsromaner.
, back to business
, booker og norske 2014bøker.


(Blogginnlegget er hentet fra Moshonista)

Featuring YD Feedwordpress Content Filter Plugin