Tinderella av Heidi Nathalie Hovland – masete fra første til siste side

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på denne bloggen

    Plutselig kom lyden igjen. Nå var den enda nærmere enn forrige gang. Det hørtes ut som om det stod en jente rett utenfor teltduken og skrek i ytterste fortvilelse. Og her lå jeg i bekmørket med en mobil uten dekning. Hva skulle jeg gjøre? Ikke kunne jeg ringe etter hjelp, og Anders sa ikke et ord. Skulle jeg ta med meg lommekniven og gå ut for å sjekke, eller skulle jeg bli liggende og late som ingenting? Jeg gikk for det første alternativet. Det er ikke det at jeg er så tøff, men noe

Comments are closed.